Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Telehuset’

Før du begynner å lese dette innlegget, vil jeg anbefale deg og først lese blogginnlegget Tidstyver og mandagsprodukter: https://gaathaug.wordpress.com/2010/03/04/tidstyver-og-mandagsprodukter/ Les også kommentarene jeg har lagt til på slutten. Deretter kan du fortsette å lese her:

Ordnet seg, du liksom.

I min lille naive verden trodde jeg at mandagstelefonen fra HTC skulle kunne byttes ut i en som jeg kunne stole på. Den gang ei.

På tirsdag ringte en mann fra HTC, hyggelig kar. Han ville gjerne møte meg på torsdag for å høre hva som egentlig var problemet. Dette syntes jeg selvfølgelig var en god plan. Han ville gjerne at vi skulle møtes hos Telehuset, der jeg opprinnelig hadde kjøpt min HTC Touch.

Jeg troppet opp kl. 12:30 som avtalt, og møtte mannen fra HTC. Du verden. Dette ble et møte som gjorde inntrykk. Dette ble et møte hvor jeg plutselig forsto at jeg har ikke et problem med Telenor eller Telehuset. Telenor er frikjent. De burde vært frikjent i utgangspunktet. Alt jeg har å gjøre med Telenor er abonnement og bindingstid, og jeg er helt sikker på at de kommer til å være lempelige med bindingstiden hvis de får servert min historie.

Telehuset er også frikjent. Det står veldig klart for meg hva de møter av regler og rutiner i forhold til sine leverandører etter at jeg har hatt et kort, men absurd møte med representanten fra HTC.

Som sagt, møtte jeg til avtalt tid på Telehuset. HTC-mannen ville, naturlig nok, ha min versjon av hvordan hele denne kjedelige historien har kommet i stand. Jeg forklarte, så godt jeg kunne om feil en, feil to og feil tre. De to første, godt dokumentert gjennom Telehusets kunderapport til servicekontoret til HTC.

Problemet mitt, skjønte jeg etter hvert, var at HTC’s autoriserte servicearbeidere ikke fant noen feil på telefonen verken den ene eller andre gangen den var inne til reparasjon. Før jeg møtte HTC-mannen, har ikke jeg tenkt at dette skulle bli problematisk for min troverdighet, all den tid Telehusets egne folk selv så hva som var galt med telefonen da jeg møtte opp for å reklamere.

Mannen fra HTC hadde en plan. Han ville at vi skulle framprovosere feilen sammen. Slik at han med egne øyne kunne se at det faktisk var noe galt med telefonen. Han sa ikke at han ikke trodde på meg, men jeg fikk helt bestemt et inntrykk at det var dette som var problemet. Jeg forsøkte å forklare HTC-mannen at det kanskje kunne bli litt vanskelig å framprovosere feilen, siden feilen oppstår når du minst venter det. Og slik gikk replikkvekslingen.

Jeg er ikke sikker på hvor mange ganger jeg prøvde å forklare problemet. Sannsynligvis like mange ganger som han prøvde å få meg til å forstå at han ikke kunne godta feilen før han hadde sett den selv. Jeg prøvde nok en gang å få ham til å bruke reklamasjonsseddelen fra Telehuset som underlag, men det måtte jeg forstå at han ikke kunne siden hans autoriserte servicepersonell ikke kunne påvise feil.

Jeg kjente at jeg ble riktig så ergelig og forferdelig frustrert. Det kommer til et punkt der usaklighetene begynner å banke på døren, men jeg tenkte hardt, hardt, hardt; vær saklig! Vær saklig! Et sted underveis i vår usedvanlig dårlige samtale gir jeg beskjed om at slik jeg ser det er det tre mulige løsninger på problemet.

1) Jeg får heve kjøpet

2) Jeg får ny telefon

3) Jeg legger HTC’en min tilbake i hylla, venter på at bindingstiden er over, og kjøper meg en ny telefon av et helt annet merke. Det faktum at jeg har brukt 6000 kroner på et produkt jeg ikke kan bruke får gå på min egen tabbekvote.

HTC-mannen ville ikke gå med på noen av punktene (alternativ 3 trenger han jo for så vidt ikke å forholde seg til).

Han ville gjerne, nok en gang, at vi sammen skulle framprovosere feilen ved telefonen. Da ble jeg fortvilet. Hjelp. Slipp meg ut. Er det mulig?

Hvordan kan det ha seg at en voksen mann med et snev av dannelse ikke har oppfattet at det ikke bare er å skru på telefonen og vente på at feilen skal oppstå?

Under hele vår passiar, er Telehusets daglige leder tilstede. Hun overhører samtalen, og prøver innimellom å justere vår replikkveksling slik at den kan komme på bedre kjøl. Ære være henne for det.

I min siste runde av forklaringer til HTC-mannen kjenner jeg at jeg ikke lenger kan se på ham når jeg snakker. Jeg vet at jeg ikke kommer igjennom. Han vil ikke forstå. Jeg dreier hodet litt mot venstre, ser Telehusets daglige leder inn i øynene og forklarer saksgangen en gang til. Jeg ser at hun forstår hva jeg snakker om. Jeg skjønner at jeg ikke er helt ute å kjøre når det gjelder min pedagogiske framlegging av problemet. Når jeg er ferdig med min siste forklaring, stadig med øynene festet på daglig leder, hører jeg HTC-mannen si at han nå forstår hva jeg snakker om. Jeg snur meg mot ham og tenker at det er fint. Han forstår. Så sier han; la oss nå skru på telefonen sammen, så ser vi om vi kan framprovosere feilen.

Da svartner det for meg. Jeg ser på daglig leder, og alt jeg klarer å si er – Kan du være så snill å hjelpe meg her? Jeg snur meg for å gå. Jeg gir beskjed om at telefonen kan de beholde. Jeg velger alternativ 3, bortsett fra at jeg forærer min 6000-kroners HTC Touch til HTC-mannen. Han kan beholde den. Kanskje vil den virke i ett døgn før den går i svart. Kanskje vil den virke i 14 dager eller ett halvt år. Det spiller ingen rolle. Telefonen er ikke min lenger. Den har fått et nytt hjem.

Read Full Post »

Jeg er så utrolig frustrert over mandagsprodukter. Eller produkter med såkalte barnesykdommer. I november bestemte jeg meg for å kjøpe ny mobil. En HTC Touch. Den skulle være så bra. Den skulle konkurrere med det meste av andre merker på markedet. Jeg tuslet inn på Telehuset, ble enig med Telehus-mannen, og gikk strålende fornøyd ut av butikken med min nye telefon.

Etter kun kort tid viste det seg at jeg hadde fått et mandagsprodukt. En HTC med barnesykdom. Jeg leverte den inn hos Telehuset som skulle sende den videre til sin leverandør. En enkel reklamasjon, trodde jeg. Feilen var rett og slett at skjermen gikk i svart. Etter ett par uker med lånetelefon fikk jeg beskjed om at min nye HTC var klar for avhenting. Da jeg møtte opp, ymtet jeg frampå om at jeg kanskje hadde fått meg en mandagstelefon? Men Telehus-mannen forsikret meg om at dette måtte man regne med. At slikt skjedde med tekniske innretninger, var ikke uvanlig. Nevnte jeg at telefonen kostet sekstusen kroner?

Det gikk tre, fire uker. Så skjedde det igjen. Den sekstusenkroners dyre HTC’n kollapset igjen.

Denne gangen hadde ikonene på skjermen lagt seg oppå hverandre.

Jeg gikk tilbake til Telehuset. Nå tok jeg på den alvorlige minen. Jeg vil bytte telefon. Jeg vil ikke ha en sekstusenkroners dyr mandagstelefonen av merke HTC. Jeg vil slå opp med HTC. Et kjærlighetsforhold som har vart i tre-fire år. Vi er ferdige med hverandre.

Telehus-mannen var ikke villig til å komme meg i møte der. Han kunne opplyse om at reklamasjonsretten i Norge var slik at jeg ikke kunne heve kjøpet før jeg hadde levert inn en vare med dokumentert feil 5 ganger! 5 ganger? Ja, sa Telehus-mannen. Og ville i samme slengen understreke at forbrukere i Norge burde være glad for dette, for vi har de beste rettighetene i hele verden!

Jeg telte til ti inni meg. Ikke sint nå, ikke sint. Vær høflig, vær blid. Sinte damer på 44 får aldri god service. Etter nedtelling ba jeg Telehus-mannen om å registrere reklamasjon nummer to på telefonen før han sendte den av gårde igjen. Da smilte han mot meg og sa; dessverre, dette er nok ikke feil nummer to. Dette er første feil med ikoner oppå hverandre. Den første feilen var svart skjerm, så dette teller ikke for å oppnå fem feil. Er det mulig? Er det virkelig mulig? Jeg prøvde å argumentere om, at slik jeg så det, var det samme feil. Skjermen gjør rare ting, som uansett hvordan du ser det, ender med at jeg ikke får brukt telefonen.

Men nei. Han registrerte feilen som annen type feil, og jeg hadde nå plutselig to muligheter for å få 4 nye feil innenfor reklamasjonstiden før jeg eventuelt kan heve kjøpet. På dette tidspunktet er mitt forhold til HTC, Telenor og Telehuset i ferd med å ligne på en bitter strid mellom partnere som burde gått fra hverandre for lenge siden.

Men, siden jeg var bundet til bindingstid med Telenor, en veldig dyr telefon fra HTC kjøpt hos Telehuset, måtte jeg bli i dette ulidelige forholdet.

Telehus-mannen sendte telefonen til sin leverandør. Ett par uker etter dette får jeg melding om at telefonen atter en gang er klar for avhenting. Denne gangen fikk jeg snakke med en en Telehus-dame. Hun kunne til alt overmål skryte hemningsløst av HTC, men anbefalte meg å ta direkte kontakt med dem. Hvorfor det? Spurte jeg. Det er jo Telehuset jeg har avtale med.

Jeg jobber som forlagssjef i et mellomstort forlag. Hvis en kunde kommer til oss og klager på innbindingen av en bok, så vil jeg ikke drømme om å sende kunden videre til trykkeriet eller bokbinderiet? Jeg gir kunden en ny bok med det samme. Med et smil. Med en selvfølgelighet. Med raushet og med glede!

Nå har det gått noen uker siden sist jeg hentet min skakkjørte HTC fra reparasjon for andre gang. Og du vil ikke tro det – skjermen gikk i svart. Min HTC Touch til sekstusen kroner har nok en gang bukket under for barnesykdommer og understreket for meg en gang for alle – jeg har kjøpt meg en mandagstelefon.

Så, nå skal jeg snart ned til Telehuset igjen, for å sjekke inn feil nummer tre som har oppstått i løpet av tre måneder, dog registrert som feil nummer to i forhold til svart skjerm.

Jeg har brukt mye tid og frustrasjon over dette. Tapt arbeidstid, dårlig humør og andre uhumskheter på grunn av et usedvanlig dårlig servicenivå hos Telehuset.

Jeg ser fram til å slå opp på ordentlig. Når bindingstid og kontrakter er oppe og avgjort, når boet kan deles og partene endelig kan gå hver til sitt.

Med mindre Telehus-mannen og HTC finner det for godt å si at skjermen har gått i blått eller grått eller noe annet som gjør at de slipper alt ansvar, og heller gjør som de pleier å gjøre – skyve ansvaret over på kundene sine.

Selv skal jeg fortsette å bruke min gamle reservetelefon, uten muligheter for pushmail, applikasjoner og direkte dataoverføring. Det kan være fint det og. Jeg slipper frustrasjoner, jeg ergrer meg ikke et sekund. Jeg ser fram til å bruke all overskuddstid til å lese en god bok i stedet!

Read Full Post »