Tidstyver og mandagsprodukter

Jeg er så utrolig frustrert over mandagsprodukter. Eller produkter med såkalte barnesykdommer. I november bestemte jeg meg for å kjøpe ny mobil. En HTC Touch. Den skulle være så bra. Den skulle konkurrere med det meste av andre merker på markedet. Jeg tuslet inn på Telehuset, ble enig med Telehus-mannen, og gikk strålende fornøyd ut av butikken med min nye telefon.

Etter kun kort tid viste det seg at jeg hadde fått et mandagsprodukt. En HTC med barnesykdom. Jeg leverte den inn hos Telehuset som skulle sende den videre til sin leverandør. En enkel reklamasjon, trodde jeg. Feilen var rett og slett at skjermen gikk i svart. Etter ett par uker med lånetelefon fikk jeg beskjed om at min nye HTC var klar for avhenting. Da jeg møtte opp, ymtet jeg frampå om at jeg kanskje hadde fått meg en mandagstelefon? Men Telehus-mannen forsikret meg om at dette måtte man regne med. At slikt skjedde med tekniske innretninger, var ikke uvanlig. Nevnte jeg at telefonen kostet sekstusen kroner?

Det gikk tre, fire uker. Så skjedde det igjen. Den sekstusenkroners dyre HTC’n kollapset igjen.

Denne gangen hadde ikonene på skjermen lagt seg oppå hverandre.

Jeg gikk tilbake til Telehuset. Nå tok jeg på den alvorlige minen. Jeg vil bytte telefon. Jeg vil ikke ha en sekstusenkroners dyr mandagstelefonen av merke HTC. Jeg vil slå opp med HTC. Et kjærlighetsforhold som har vart i tre-fire år. Vi er ferdige med hverandre.

Telehus-mannen var ikke villig til å komme meg i møte der. Han kunne opplyse om at reklamasjonsretten i Norge var slik at jeg ikke kunne heve kjøpet før jeg hadde levert inn en vare med dokumentert feil 5 ganger! 5 ganger? Ja, sa Telehus-mannen. Og ville i samme slengen understreke at forbrukere i Norge burde være glad for dette, for vi har de beste rettighetene i hele verden!

Jeg telte til ti inni meg. Ikke sint nå, ikke sint. Vær høflig, vær blid. Sinte damer på 44 får aldri god service. Etter nedtelling ba jeg Telehus-mannen om å registrere reklamasjon nummer to på telefonen før han sendte den av gårde igjen. Da smilte han mot meg og sa; dessverre, dette er nok ikke feil nummer to. Dette er første feil med ikoner oppå hverandre. Den første feilen var svart skjerm, så dette teller ikke for å oppnå fem feil. Er det mulig? Er det virkelig mulig? Jeg prøvde å argumentere om, at slik jeg så det, var det samme feil. Skjermen gjør rare ting, som uansett hvordan du ser det, ender med at jeg ikke får brukt telefonen.

Men nei. Han registrerte feilen som annen type feil, og jeg hadde nå plutselig to muligheter for å få 4 nye feil innenfor reklamasjonstiden før jeg eventuelt kan heve kjøpet. På dette tidspunktet er mitt forhold til HTC, Telenor og Telehuset i ferd med å ligne på en bitter strid mellom partnere som burde gått fra hverandre for lenge siden.

Men, siden jeg var bundet til bindingstid med Telenor, en veldig dyr telefon fra HTC kjøpt hos Telehuset, måtte jeg bli i dette ulidelige forholdet.

Telehus-mannen sendte telefonen til sin leverandør. Ett par uker etter dette får jeg melding om at telefonen atter en gang er klar for avhenting. Denne gangen fikk jeg snakke med en en Telehus-dame. Hun kunne til alt overmål skryte hemningsløst av HTC, men anbefalte meg å ta direkte kontakt med dem. Hvorfor det? Spurte jeg. Det er jo Telehuset jeg har avtale med.

Jeg jobber som forlagssjef i et mellomstort forlag. Hvis en kunde kommer til oss og klager på innbindingen av en bok, så vil jeg ikke drømme om å sende kunden videre til trykkeriet eller bokbinderiet? Jeg gir kunden en ny bok med det samme. Med et smil. Med en selvfølgelighet. Med raushet og med glede!

Nå har det gått noen uker siden sist jeg hentet min skakkjørte HTC fra reparasjon for andre gang. Og du vil ikke tro det – skjermen gikk i svart. Min HTC Touch til sekstusen kroner har nok en gang bukket under for barnesykdommer og understreket for meg en gang for alle – jeg har kjøpt meg en mandagstelefon.

Så, nå skal jeg snart ned til Telehuset igjen, for å sjekke inn feil nummer tre som har oppstått i løpet av tre måneder, dog registrert som feil nummer to i forhold til svart skjerm.

Jeg har brukt mye tid og frustrasjon over dette. Tapt arbeidstid, dårlig humør og andre uhumskheter på grunn av et usedvanlig dårlig servicenivå hos Telehuset.

Jeg ser fram til å slå opp på ordentlig. Når bindingstid og kontrakter er oppe og avgjort, når boet kan deles og partene endelig kan gå hver til sitt.

Med mindre Telehus-mannen og HTC finner det for godt å si at skjermen har gått i blått eller grått eller noe annet som gjør at de slipper alt ansvar, og heller gjør som de pleier å gjøre – skyve ansvaret over på kundene sine.

Selv skal jeg fortsette å bruke min gamle reservetelefon, uten muligheter for pushmail, applikasjoner og direkte dataoverføring. Det kan være fint det og. Jeg slipper frustrasjoner, jeg ergrer meg ikke et sekund. Jeg ser fram til å bruke all overskuddstid til å lese en god bok i stedet!